Norske navnetrender 2025→2026: hva SSB-tallene forteller

Kort svar

I Norges navnetall for 2025 — publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 28. januar 2026 — er Noah det nye mest brukte guttenavnet (460 barn), og tar over for fjorårets topp Oliver (som falt fra 398 til 343). Emma beholder førsteplassen blant jenter for andre år på rad (386 barn). Raskest opp er Hennie (+47 %), Birk (+42 %) og Frida (+73 barn fra år til år). Størst fall har Oliver (−55), Sara (−27 %) og Storm (−37 %). Av de 55 401 barna som ble født i Norge i 2025, er dette navnene foreldrene grep til oftest. Hvert tall kommer direkte fra SSBs offentlige navnetabeller — ingen estimater.

Hovedsaken: ny topp for gutter, stabilitet for jenter

Den største overskriften i 2025 ligger helt på toppen av guttelista: etter at Oliver ledet i 2024, hoppet Noah fra andre- til førsteplass, mens Oliver gled ned til femte. På jentesiden var historien motsatt — Emma ble stående på topp, akkurat der hun satt i 2024.

Statistisk sentralbyrå teller hvert fornavn som er gitt til minst 200 personer året før, og registrerer dem etter navngivingsår (tallene fra 2021 og framover er "navngivingsår", ikke fødselsår). Den nyeste utgivelsen — referanseår 2025, oppdatert 28. januar 2026 — gir oss en ren lesning av hva som stiger, hva som falmer, og hvor foreldrene konvergerer.

Navnene på toppen

SSB publiserer rangeringene delt på kjønn. Blant gutter tok Noah førsteplassen med 460 barn — opp kraftig fra 382 året før — og dyttet Oliver av topplassen (Oliver falt fra 398 til 343). Emil holdt andreplassen med 405. Blant jenter ledet Emma med 386, foran Olivia (368) og Nora (357), med Frida som den tydeligste klatreren innenfor topp fem.

Topp 10 jentenavn gitt i Norge, 2025:

Topp 10 guttenavn gitt i Norge, 2025:

Kilde: SSB tabell 10467, "Fødte personer, etter jentenavn og guttenavn," innhold = fødte personer, 2024–2025. Tallene gjenspeiler navngivingsår; navn brukt av færre enn 4 personer publiseres ikke, og lista dekker navn brukt av minst 200 personer året før.

Hvem klatrer raskest

Toppen av lista beveger seg sakte, men under den er endringene fra år til år tydelige. Målt i rene tall la Frida til 73 barn (264→337), Noah la til 78 (382→460), og Birk hoppet 74 (177→251). Målt i prosentvekst blant allerede populære navn er historien Hennie (+47 %, 148→217) og Birk (+42 %) — navn som akselererer, ikke bare holder stand.

Navn som stiger raskest, 2024→2025:

Mønsteret: tradisjonelle skandinaviske navn vant terreng. Birk, Astrid, Sonja og Frida klatret alle tosifret på ett enkelt år — et målbart sving mot navn med dype norske og nordiske røtter, ved siden av de myke moderne jentenavnene på toppen av lista.

Hvem falmer

Bevegelsen går begge veier. Oliver mistet mest terreng i absolutte tall, med et fall på 55 (398→343), mens Sara (−27 %), Storm (−37 %), Adam (−20 %) og Samuel (−29 %) alle trakk seg tilbake. Flere navn som føltes uunngåelige for noen år siden — Henrik (−36), Theodor (−29), Even (−32) — myknet i 2025.

Største fall, 2024→2025:

Hva det betyr for 2026

To trender er verdt å følge når 2026-navnene registreres:

1. Tradisjonelle skandinaviske navn har medvind. Birk, Astrid, Sonja og Frida holdt ikke bare stand — de klatret tosifret på ett år. Navnene med dype nordiske røtter er de som beveger seg raskest oppover.
2. De "myke klassiske" jentenavnene konsolideres. Emma, Olivia, Ella, Sofie og Frida ligger tett samlet på toppen, atskilt av en håndfull barn. Små forskyvninger vil omrokere denne gruppen i 2026 — det er den mest omkjempede delen av lista.

Det vanskeligere spørsmålet: hvilke navn blir par faktisk enige om?

Popularitetsdata forteller deg hva landet valgte. Det forteller deg ikke hvordan to foreldre kom fram til "ja". Det er et annet problem — og det de fleste vordende par faktisk står fast på. Et navn kan være nummer én i Norge og fortsatt være et klart nei for den ene partneren.

Det er gapet babynames.love er bygd for: begge partnere sveiper gjennom navn privat, og når dere begge sveiper ja, er det et treff. De daglige forslagene våre er hentet fra de samme fødselsdataene fra Statistisk sentralbyrå — så navnene dere får se er ekte, aktuelle og forankret i hva norske foreldre faktisk velger, ikke en generisk global liste.

Metode og kilder

Alle tall er fra Statistisk sentralbyrå (SSB), den nasjonale statistikkmyndigheten, via deres åpne PxWeb-API:

• Tabell 10467 — "Fødte personer, etter jentenavn og guttenavn 1880–2025." Innholdskode Personer (fødte personer), referanseår 2024 og 2025. Datasettet oppdatert 28. januar 2026. Gutt/jente-delingen kommer fra tabellens egen navnekoding.
• Tabell 04231 — "Levendefødte, etter region, kjønn" — for totalen i 2025 (55 401 levendefødte nasjonalt; 54 013 i 2024).
• SSBs publiserte regler for navnetabellen: tall under 4 personer publiseres ikke, og navnelista omfatter fornavn brukt av minst 200 personer året før, talt etter fødselsår (før 2021) eller navngivingsår (fra 2021 og framover). Sjeldne navn er derfor utenfor omfang ved design.
• "Stiger/faller" = endring fra år til år 2024→2025, filtrert til navn med et 2024-grunnlag på minst ~80–100 slik at prosentene er meningsfulle (ikke småtallsstøy).

Sist verifisert mot SSB-data oppdatert 28. januar 2026. Vi sjekker på nytt når SSB slipper neste årlige oppdatering.